Endelig fremme...

Hei!
Da skal jeg endelig komme i gang med å blogge om reisen min til Namibia.
Nå er jeg endelig kommet frem til Namibia og kan slappe av og nyte livet. Det ble en relativt lang reise med noen utfordringer på veien. Det startet allerede på Gardermoen, vi møttes alle fem, blide og fornøyde men også ganske spente. Så var det på tide å sende av gårde bagasjen, men det var ikke bare bare, vi hadde nesten overvekt alle sammen og jeg måtte betale 780,- for å få med meg den store tunge kofferten.
Vi landet først i London, deretter Sør-Afrika og til slutt Namibia. Den lengste reisen var fra London til Sør-Afrika og tok ca 10 timer, selv om jeg ikke fikk sove så mye så gikk tiden relativt fort. Vi hadde hver vår lille tv-skjerm med mange filmer, serier, musikk og spill så det hjalp jo. Når vi skulle fly med fly fra Sør-Afrika til Namibia fikk vi beskjed om at den håndbagasjen vi allerede hadde hatt på to ulike fly før var altfor stor og måtte sendes sammen med koffertene. Vel fremme i Namibia var vi litt nervøse for at håndbagasjen vår hadde forsvunnet, her lå jo både visum og papirer vi trengte for å komme inn i landet. Det ble en lang køståing med mye frem og tilbake og for å gjøre en lang historie kort kom vi endelig inn i Windhoek som er hovedstaden i Namibia etter mellom en og to timer..



Så var det på tide og finne taxi, vi ble nesten overfalt av 20 afrikanske menn på flyplassen som ville kjøre oss frem til stedet vi skulle bo. Vi ble til slutt enige om å ta en maxitaxi alle sammen. Dette var første møte med et land med mye fattigdom der vi som fattige studenter er rike mennesker. Og med all den bagasjen vi kom med så er det ikke rart de trodde det. Vi har ikke fått sett så mye av selve byen Windhoek annet enn innsiden av en spar butikk, men vi skal tilbake hit en hel uke senere i oppholdet og venter på å oppdage byen til det.
Vi bor på et kjempe koselig ”Guesthouse” med svømmebasseng og utendørs kjøkken. Vi vurderer å bo her når vi kommer tilbake igjen, men vil nok da heller sove på rom i stedet for ”sovesaler”.


Nå sitter vi alle fem med hver vår data for å skrive om hvordan denne reisen har startet.


Det har nok ikke gått helt opp for meg enda at jeg skal være her så lenge som tre måneder, men jeg ser frem til mange fine og spennende opplevelser her. Vi gleder oss veldig alle sammen til å komme ”hjem” i morgen, da reiser vi nemlig til Otjiwarongo som er byen vi skal bo mesteparten av oppholder. Vi skal bo hos en dame som heter Marianne Kapepu. Med en gang vi kommer dit og får pakket litt ut så begynner oppholdet på ordentlig, og praksisen i barnehagen begynner allerede på tirsdag. Jeg sitter med mange forventninger, men er veldig spent på hvordan det egentlig kommer til å bli.
Snakkes når jeg kommer til Otjiwarongo. Blir spennende å se hvor stor tilgang jeg kommer til å ha på nett, så skriver litt deretter.