Siste uken skal jeg tilbringe i Cape Town, i Sør-Afrika. Da skal vi bare ha ferie, selv om det nesten har føltes som vi har hatt det i nesten 3 mnder allerede. Vi skal shoppe, ligge på stranda, spise god mat og bare kose oss. Skal være litt turister også og få med oss ”Robben Island”, ”Table mountain” og vinsmaking. Blir deilig å komme hjem, men har hatt en helt fantastisk reise jeg aldri vil glemme med 4 helt fantastiske jenter og med så mange utrolige opplevelser. Skal nok tilbake til Namibia og ikke for lenge.

Gleder meg til å se alle der hjemme og tusen takk for at dere har fulgt med på bloggen min. Ses snart!

Lise:)

P.S Mamma og Pappa, et lite middagsønske til dagen jeg kommer hjem, reker:) Gleder meg til å se dere...

Sossusvlei

Jeg og Anita dro til Sossusvlei med en gjeng med svensker og nordmenn. Scobie var nok en gang sjåfør. Vi ble hentet fra Chameleon kl.05.00. Sov frem til frokost, da var det tid for å strekke på seg og spise litt på en liten rasteplass.

Vi stoppet innom et sted som kunne minne veldig om landsbyen som er i filmen ”Biler”. Søtt lite sted med masse gamle bilvrak og kaktuser, her spiste og drakk vi litt før turen bar videre.

Turen gikk ganske raskt og plutselig var vi fremme. Første dagen gikk med til å sette opp campen, bade i badebassenget på campområdet og grille.

La oss ganske tidlig, men sov ikke så veldig godt på de tynne liggeunderlagene og med tre stykk i teltet. Men det er vel en del av sjarmen med å være på camping i ørkenen.

Neste dag var det tidlig opp for å se soloppgang på ”Dune 45” som var en times kjøretur og en tung gåtur unna.

Jeg og Anita hadde lagd påskeposer til hverandre som vi ga til hverandre i bilen, nam nam.

Da vi kom halvveis opp satte jeg, Simen og Joakim oss ned og kunne nyte utsikten

noen fortsatte opp til toppen.
Her er jeg nede fra sanddynen igjen.

Deathvlei var neste stopp. Her var trærne over 900 år gamle.

Anita klatret i et av trærne

og fikk fliser i begge hender og armer. Heldigvis hadde vi med oss syke”søster” Simen. FLAKS!

Her så vi den største og eldste sanddynen i verden (?), ”Big Daddy”.

Vi var også innom en ”canyon” (litt usikker på navnet på denne).

Jeg og Anita måtte klatre litt her også…

Hadde en kjempe fin helg og så sååå utrolig mye vakkert, men var ganske deilig å sove i en seng etter to dager på verdens tynneste ”madrass”.

Winebar..

Dro til Windhoek på torsdag for å få en ekstra dag i byen. Jeg og Anita dro til "winebar" for å se solnedgangen.
Og funnet oss en ny favorittvin "Zantsi Africa"(rosévin).

Windhoek..

Jeg og Anita tok en liten helgetur til Windhoek for å komme oss vekk fra lille Ojiwarongo, som kan være litt lite spennende i lengden.

Vi spiste middag på en restaurant som het "Nice" første kvelden med Scobie. Niiiiice!

Vi bodde på et backpackersted som her "Paradise garden", her var det basseng så det ble en liten time med soling og bading
før det bar ut på nok en shoppingrunde.
Jeg og Anita var på "craftcenter" som er et sted med masse afrikating som man kan handle. Her fikk vi oss to nye venner som kanskje er litt for store til å få med seg hjem...


Solnedgang på "Winebar" med vinsmaking og det hele. Herlig!
Meg og Simen (en norsk sykepleierstudent).

Ble noen bilturer rundt i byen i løpet av helgen.

Det ble noen turer på byen for å danse, så på søndag da vi skulle dra hjem var vi ganske slitne etter en helg med lite søvn og myyye morro...

Etosha!

Jeg og Anita dro nok en helg for å dra på safari i nasjonalparken Etosha, som kanskje er et av de mest kjente stedene i Namibia, så er nesten et must å ha vært der. Vi reiste fra Otjiwarongo tidlig lørdag morgen med Scobie, som vi møtte i Windhoek var reiseplanlegger, sjåfør, kokk og hyggelig selskap. Vi var nokså trøtte begge to etter en sen kveld på ”down town”, men tur var vi klare for uansett.

Jeg la meg godt til rette og sovnet ganske raskt.Mens Anita var co-pilot.
Vi campet to forskjellige steder, så fikk god trening i teltoppsett.

Hvor er teltpluggene? Der er de!Ble til og med en liten kjøretur på meg i løpet av heglen, måtte ut å kjøpe det siste til grilling. Litt uvant å kjøre på gal side av både vei og bil.Første kvelden fikk vi besøk av sjakalene, det var en del grillmat igjen så vi matet dem med resten. De kom å spiste rett fra hånden vår.Ene stedet vi campet fikk vi besøk av små Timon dyr (Meercat) helt inn i campen.

Så var det safaritur i egen bil. Litt deilig å kunne bestemme tempo og alt selv. Ble en del kjøring hver dag, en ganske annerleder opplevelse enn Erindi fordi alt var så mye større og det var så mange av hvert dyr.

Her er en Oryx som ser utover landskapet.

Vi så en sykt stor lizard langs veien.Sjiraffene var overalt, denne sto nesten rett over bilen og tittet på oss.

Var mange "ground squirrels" langs veien, og de var kjempe søte der de sto forrvirret å tittet på oss med halen i været.Såpass nærme gikk elefantene, og de er ganske store. Alltid like morro med elefanter ( og kanskje litt skummelt)"Oh it´s a babyzebraaaa". Vi så sikkert mange hundre zebraer.Lise og Anita tidlig andre morgenen når vi bodde i "Kardemommeby", liknet hvertfall veldig. Trøtte, men veldig blide:) Så var vi klare for avreise.Kort sagt var det en kjempehyggelig helg med campingliv, teltoppsetting, basseng, grilling, øl, giraffer, sjakaler, zebraer, gnuer, springboker, timon og pumbaer, elefanter på nært hold og mye latter og glede.

Sunshine kindergarden.

Så var det tid for å begynne i ny barnehage. Min andre barnehage heter ”Sunshine english medium kindergarden”. Er veldig interessant å være i en barnehage der man kan kommunisere med barna, så og si alle barna er gode i engelsk. Det blir en helt annen måte å jobbe på når man kan prate sammen og føre lengre samtaler. Her har de mange flere midler, og man merker godt at denne barnehagen ligger på andre siden av "sentrum". Denne barnehagen er mer preget av en skolsk måte å drives på. De har halve dagen med undervisning inne, med ulike temaer fra uke til uke og er ute resten av dagen

Ikke alle navnene er like lett å lære seg, er flere navn på lokalspråk i denne barnehagen, men det er flere av barna som har to navn, et på eget språk og et på engelsk.

Lærerne har sin egne disiplineringsmetoder. Her måtte barna stå på et ben fordi de lekte inne, helt frem til læreren sa de kunne gå ut. Barna stiller seg raskt opp med en gang det er et kamera til stede, smiler og viser seg frem på sitt beste. De blir helt ville med en gang jeg tar frem kameraet og prøver for harde livet å stå først. Men jeg må si jeg savner den andre barnehagen litt, så må få besøkt den en gang eller to før jeg drar hjem.