Jeg og Lise skulle bort på postkontoret for å hente en pakke fra mamma og poste kort, men tror du ikke det begynte å styrtregne rett før vi skulle gå. Men vi er så vant til vær og vind så da var det bare å finne frem regnponchoen og paraplyen. Vi fikk mange rare blikk på veien fra mennesker som sto under tak til regnet skulle gi seg. Og da vi kom til postkontoret spurte de hvorfor i all verden vi var ute i sånt vær for vi var nesten gjennomvåte da vi kom frem selv med poncho og paraply. Er litt av noen skurer her under regntiden, men de går fort over og det går mange dager, kanskje uker mellom hver gang så det er egentlig bare deilig. Tusen takk for pakke og brev mamma, pappa og Marte!

Senere på kvelden hadde vi sangstund med trommer. Her prøver jeg og Anita trommene våre etter en deilig dessert made by Lise x 2.

Oh a lele – oh a lele

A kari kitchi komba – a kari kitchi komba

A masa masa masa – a masa masa masa

Å bae bai baå – å bae bai baå

Læreren til Anita var ikke her denne uken så da ble Anita med meg i min barnehage.

Vi tok med oss trommene og det var gøy. Ble til og med inspirert til bacheloroppgaveskriving!

Windhoek!

Da var jeg tilbake etter en uke i Windhoek, hovedstaden i Namibia. Det ligger mellom 3 og 4 fire timer fra Otjiwarongo, Bucky sjåføren vår kjørte oss dit. Vi bodde på samme backpackersted som sist, nemlig Chameleon, men denne gangen fikk vi eget rom med kjempe fint bad. Er et kjempe hyggelig og trygt sted å bo med basseng, utendørs bar og kjøkken. Vi kom på søndag ganske tidlig, så vi fikk sett oss litt rundt i byen for å få litt oversikt til neste dag. Så feiret vi med fastelavensboller som vi hadde bakt før vi kom.

Vi hadde forstått det sånn at vi skulle på Universitetet i Namibia for å delta på undervisning som kunne linkes opp mot vår utdanning, men vi visste det ikke var noen førskolelærerutdanning her i Namibia. Vi hadde ikke snakket med noen før vi dro om når og hvor vi skulle møtes så vi tok en sjanse da vi dro med taxi klokken 07.30 til universitetet.
Da vi kom fram spurte vi i resepsjonen om vi kunne prate med Kwani som skulle være kontaktpersonen vår. Vi ringte henne fra resepsjonen og sa vi satt på universitetet og ventet, hun var ikke kommet på jobb enda så vi skulle bare ringe tilbake klokka ni. Etter noe frem og tilbake og en del venting ble det ikke noe skole på oss den dagen og vi dro heller på shoppetur.
Neste dag da vi snakket med Kwani fant vi ut at vi ikke skulle være på universitetet i det hele tatt, men i en barnehage, litt merkelig at hun ikke hadde sagt noe om dette dagen før da vi sa vi satt å ventet på universitetet. Så da dro vi med taxi dit, vi var litt snurt fordi vi ikke fikk delta på noe undervisning. Men da vi var på vei inn i et av rommene i barnehagen fikk vi litt sjokk, der vi hadde forventet å finne enda en barnegruppe satt det mange voksne mennesker som var deltakere på et kurs for å jobbe på ”pre-primary school.” Vi deltok på dette kurset i tre dager, en av dagene hadde vi vårt eget opplegg med mange kreative innslag, samme som vi hadde brukt i barnehagene i aktivitetsuka. De ble inspirert av våre sanger og leker, så de lærte oss en del leker som de kunne også. Alt i alt en interessant opplevelse, men så grunnleggende kunnskap som de måtte lære. Mesteparten av det de pratet om tar vi enten som en selvfølge her i Norge eller så lærte vi det på barne- og ungdomsskolen.

Det har blitt mange turer innom Mr.Price, her er det utrolig billig for oss som er vant til norske priser.
Ble noe shopping nesten hver dag, så har gått litt penger.
Her tar vi en ispause fra shoppingen.


Vi hadde hørt om en cafe i Windhoek som hadde gratis trådløsinternett, denne fant vi fort. Vi var innom der nesten hver dag, de som jobbet der lo godt hver gang vi kom med sekkene våre med pcene. I starten av uka ble det både lunsj, kaffe og middag på ”cafe zoo”, men utover i uka prøvde vi litt annet også.

På onsdag spiste vi på et sted som heter ”Joes beerhouse” med en vennine av Anita som også var i Windhoek. En utrolig koselig restaurant, menyen for kvelden var hamburger og sjokolademousse.



Torsdag kveld er visst den store karaokekvelden i Windhoek, så var det ikke noe annet å gjøre enn å ta på finstasen og kaste seg ut i det. Ble flere ganger på scenen, blant annet sang jeg og Anita ”Mamma Mia”. Det var moro, så jeg og Anita har bestemt oss for at vi skal prøve å komme oss tilbake til Windhoek en tur på karaokebaren. På fredag dro vi på kino for å se en film som het ”Valentines day”, skikkelig jentefilm. Var utrolig rart å være på kino, da filmen var over å vi skulle gå ut trodde jeg nesten at jeg var tilbake i Norge.


Lørdag skulle vi spise på ”Joes beerhouse” igjen, fant ut at vi måtte prøve noe litt mer eksotisk denne gangen. Bushman sosatie.



Smakte faktisk veldig godt! Zebra og kudu var favoritten. Vi hadde fått anbefalt et hotell der vi burde se solnedgangen, så vi dro med taxi for å finne dette hotellet, men det visste ikke taxisjåføren hvor var. Vi hadde ikke lyst å dra hjem, så da bar turen tilbake til ”Joes beerhouse” som vi allerede hadde vært på tidligere på kvelden, litt flaut.
Dagen etter var det på tide å dra hjem. Vi hadde litt bagasje med oss hjem etter en hard uke med shopping.

På veien stoppet vi innom Okahandja for å dra på tremarked og ”hotsprings”. Vi så for oss at disse varme kildene skulle være ute i naturen i idylliske omgivelser, så vi ble litt skuffet da vi kom frem og fant ut at det bare var et litt stort badebasseng med veldig varmt vann. På tremarkedet fikk jeg kjøpt meg tromme:)

Takk!

Tusen takk for alle innlegg på bloggen min, setter veldig pris på det. Er litt dårlig til å svare på dem, men syns det er koselig å se at det er så mange som følger meg på reisen. Håper alle har det veldig fint der hjemme. Her går tiden utrolig fort, det har allerede gått en måned og det er så utrolig mye vi ikke har gjort enda. Lise:)

Helgen..

Torsdag grillet vi. ”In Africa we share everything”

Fredag var det Waterberg, som er et fjellplatå. Vi ble kjent med manageren der da vi var ute på utestedet i Otjiwarongo, så vi fikk tur i ”gameparken” mye billigere og betalte bare for to personer istedenfor fem.

Vi satt i en safaribil uten vegger, det var en luftig tur for han som var guiden vår kjørte ikke mye sakte.

I begynnelsen av turen så vi bavianer som løp over veien med små unger på ryggen, de ble veldig redde når vi kom så de forsvant fort i det høye gresset.

Vi kjørte oppå fjellplatået og så utover og tok flere bilder.

Vi dro innom flere vannhull, der vi satt inni sånne utkikksposter og var helt stille for å vente på om det kom noen dyr. De eneste dyrene vi så her var en vortesvinmamma med flere små vortesvinbarn. De var langt unna så vi måtte bruke kikkert.

Jeg var ganske trøtt halveis ut i turen fordi jeg hadde sittet oppe natten før på gratis internett, så ble bare 2 timers søvn. Så under turen mens jeg duppet av et lite øyeblikk ropte plutselig Lise ”tall” (bruker tall og small for å skille mellom oss) ”se sjiraffer stopp bilen”. Og langt unna så vi mange sjiraffhalser stikke opp fra all vegetasjonen.

Når vi kjørte litt videre sto det en sjiraff midt i veien så vi fikk se den litt bedre. Det er første gang jeg ser sjiraffer, så det var moro. De var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, men så var det hunnsjiraffer ikke så gamle heller. Vi så også en del andra dyr i løpet av turen ”springbok”, ”steenbok”, struts og ”kudu”.

Litt usikker på hva alle dyrene her nede heter på norsk. Etter turen så vi litt i suvenirbutikken, kjøpte litt drikke og snacks før vi kjørte hjemover. Resten av kvelden slappet vi av for det meste og spiste taco.

I dag, lørdag har vi vært i ”cheetah” parken som ligger ikke langt fra Otjiwarongo,

her prøver de å hjelpe gepardene til å overleve. Gepardene har vært rundt på farmer der de har blitt drept og skinnet har blitt brukt til å lage ulike ting. Hun som startet denne gepard parken har reist rundt og byttet hunder mot gepardene for at ikke geparden skal dø ut. Først var vi inne på et museum der vi fikk titte og bli bedre kjent med geparden.Vi fikk se på at gepardene ble matet, det var bare 7 av gepardene som var tilgjengelige for å se på, de har 53 geparder der i alt. Vi trodde vi skulle få klappe og mate noen av dyrene, men det kostet så mye penger at det ikke var aktuelt. Litt skuffende, men var utrolig fascinerende å se disse store kattedyrene allikevel.

Vi så noen bukker også. Her er de tre bukkene bruse og trollet.

Så var det på tide å dra hjem igjen. Vi dro innom spar på veien for å kjøpe inn ingredienser for å lage boller, det er jo tross alt fastelaven i morgen.

Etter bollebaking skal vi på konsert med en kjent sanger fra Namibia.

Konserten var i en gymsal, og det var nesten flere mennesker utenfor området enn inne på konsertområdet, for var nok en del som ikke hadde råd til det. Konserten skulle egentlig begynne klokka ni, men ”Doug” møtte ikke opp før klokka 00. Før det var det en del som danset og sånn, blir helt satt ut over måten de danser på.

Gratulerer masse med morsdagen mamma! Glad i deg.