Windhoek!

Da var jeg tilbake etter en uke i Windhoek, hovedstaden i Namibia. Det ligger mellom 3 og 4 fire timer fra Otjiwarongo, Bucky sjåføren vår kjørte oss dit. Vi bodde på samme backpackersted som sist, nemlig Chameleon, men denne gangen fikk vi eget rom med kjempe fint bad. Er et kjempe hyggelig og trygt sted å bo med basseng, utendørs bar og kjøkken. Vi kom på søndag ganske tidlig, så vi fikk sett oss litt rundt i byen for å få litt oversikt til neste dag. Så feiret vi med fastelavensboller som vi hadde bakt før vi kom.

Vi hadde forstått det sånn at vi skulle på Universitetet i Namibia for å delta på undervisning som kunne linkes opp mot vår utdanning, men vi visste det ikke var noen førskolelærerutdanning her i Namibia. Vi hadde ikke snakket med noen før vi dro om når og hvor vi skulle møtes så vi tok en sjanse da vi dro med taxi klokken 07.30 til universitetet.
Da vi kom fram spurte vi i resepsjonen om vi kunne prate med Kwani som skulle være kontaktpersonen vår. Vi ringte henne fra resepsjonen og sa vi satt på universitetet og ventet, hun var ikke kommet på jobb enda så vi skulle bare ringe tilbake klokka ni. Etter noe frem og tilbake og en del venting ble det ikke noe skole på oss den dagen og vi dro heller på shoppetur.
Neste dag da vi snakket med Kwani fant vi ut at vi ikke skulle være på universitetet i det hele tatt, men i en barnehage, litt merkelig at hun ikke hadde sagt noe om dette dagen før da vi sa vi satt å ventet på universitetet. Så da dro vi med taxi dit, vi var litt snurt fordi vi ikke fikk delta på noe undervisning. Men da vi var på vei inn i et av rommene i barnehagen fikk vi litt sjokk, der vi hadde forventet å finne enda en barnegruppe satt det mange voksne mennesker som var deltakere på et kurs for å jobbe på ”pre-primary school.” Vi deltok på dette kurset i tre dager, en av dagene hadde vi vårt eget opplegg med mange kreative innslag, samme som vi hadde brukt i barnehagene i aktivitetsuka. De ble inspirert av våre sanger og leker, så de lærte oss en del leker som de kunne også. Alt i alt en interessant opplevelse, men så grunnleggende kunnskap som de måtte lære. Mesteparten av det de pratet om tar vi enten som en selvfølge her i Norge eller så lærte vi det på barne- og ungdomsskolen.

Det har blitt mange turer innom Mr.Price, her er det utrolig billig for oss som er vant til norske priser.
Ble noe shopping nesten hver dag, så har gått litt penger.
Her tar vi en ispause fra shoppingen.


Vi hadde hørt om en cafe i Windhoek som hadde gratis trådløsinternett, denne fant vi fort. Vi var innom der nesten hver dag, de som jobbet der lo godt hver gang vi kom med sekkene våre med pcene. I starten av uka ble det både lunsj, kaffe og middag på ”cafe zoo”, men utover i uka prøvde vi litt annet også.

På onsdag spiste vi på et sted som heter ”Joes beerhouse” med en vennine av Anita som også var i Windhoek. En utrolig koselig restaurant, menyen for kvelden var hamburger og sjokolademousse.



Torsdag kveld er visst den store karaokekvelden i Windhoek, så var det ikke noe annet å gjøre enn å ta på finstasen og kaste seg ut i det. Ble flere ganger på scenen, blant annet sang jeg og Anita ”Mamma Mia”. Det var moro, så jeg og Anita har bestemt oss for at vi skal prøve å komme oss tilbake til Windhoek en tur på karaokebaren. På fredag dro vi på kino for å se en film som het ”Valentines day”, skikkelig jentefilm. Var utrolig rart å være på kino, da filmen var over å vi skulle gå ut trodde jeg nesten at jeg var tilbake i Norge.


Lørdag skulle vi spise på ”Joes beerhouse” igjen, fant ut at vi måtte prøve noe litt mer eksotisk denne gangen. Bushman sosatie.



Smakte faktisk veldig godt! Zebra og kudu var favoritten. Vi hadde fått anbefalt et hotell der vi burde se solnedgangen, så vi dro med taxi for å finne dette hotellet, men det visste ikke taxisjåføren hvor var. Vi hadde ikke lyst å dra hjem, så da bar turen tilbake til ”Joes beerhouse” som vi allerede hadde vært på tidligere på kvelden, litt flaut.
Dagen etter var det på tide å dra hjem. Vi hadde litt bagasje med oss hjem etter en hard uke med shopping.

På veien stoppet vi innom Okahandja for å dra på tremarked og ”hotsprings”. Vi så for oss at disse varme kildene skulle være ute i naturen i idylliske omgivelser, så vi ble litt skuffet da vi kom frem og fant ut at det bare var et litt stort badebasseng med veldig varmt vann. På tremarkedet fikk jeg kjøpt meg tromme:)