Skeleton coast!

Etter første hele uken i barnehagen var det tid for vår første utflukt. Det var egentlig meningen at vi skulle på roadtrip vi fem og at jeg og Lise skulle kjøre. Men det er ingen bilutleie i Otjiwarongo og hun som vi kunne leie av privat sa at vi da måtte ha med oss Bucky som er han som kjører oss rundt hele uken. Denne bilen hadde bare 5 seter så vi sa det var uaktuelt, selv om det ikke er ulovlig her. Til slutt fikk vi overtalt Mariane slik at vi fikk låne bilen hennes som har 8 seter. Siden det ble planlagt litt på tampen dro vi ikke før fredag morgen. Vi sto opp, pakket og så handlet vi inn drikke og mat for turen på spar. Så var vi klar for veien, endelig kunne vi suse nedover de langstrakte veiene og bare nyte livet.

Første stopp var Otjo, her fylte vi bensin før vi kom til første overnattingssted som er en liten by som heter Kamanjab, ca 4 timers kjøring fra Otjiwarongo. Vi hadde fått anbefalt en ”restcamp” vi kunne bo på og etter litt frem og tilbake fant vi frem dit. Vi avtalte med hun som eide stedet at vi skulle bo i bungalow for 270nd hver for en natt, det er ca 210kr.

Her er vi alle sammen utenfor hovedbygget på restcampen sammen med den veldig hyggelige tyske damen som eide stedet.

Så skulle vi handle inn mat for å grille på lodgen, men det var ikke noe kjøtt som fristet og vi var litt skeptiske. Heldigvis hadde hun som eide ”Kamanjab restcamp” kjøpt inn biff til oss så da var middagen reddet. Vi satt ute å spiste og koste oss. Grillmiddag etter en lang dag i bil på Kamanjab restcamp. Biff og pommes frites, nam nam!

Vi hadde fått høre fra et turistkontor i Otjiwarongo at man kunne se Himbaer her i Kamanjab også, ikke bare langt i nord. Vi booket en guidet tur til en av landsbyene rett ved allerede samme dag. Guidene var også Himbaer, men det er kun damene som holder på kulturen som den alltid har vært. Det var en utrolig spesiell opplevelse å se hvordan de fortsatt lever som de alltid har gjort. Vi lærte noen uttrykk før vi gikk inn i landsbyen så vi kunne snakke med himbaene på himbaherero.

"Moro” (hei.)

”Perivi” (hvordan går det.)
”Nawa” (bra.)

”Oko hepa” (takk.)

Det kom en liten jente bort til meg og strakk opp hendene ogville sitte på fanget mitt, så søt! Man kan se hun er en jente siden hun har på et tykt kjede rundt halsen, guttene har tynne halskjeder.

Damene går uten klær oventil og bare korte skjørt laget av geiteskinn. De har masse smykker som betyr ulike ting og håret er flettet og ordnet på en helt spesiell måte. Når jentene er 10-12 år blir de fire midterste tennene i underkjeven slått ut med en stokk for at de skal prate språket bedre. Mennene kan ha så mange kvinner de vil, hvis de har kuer nok til å kjøpe flere, koster ca 4 kuer for en dame. Vi syns det var ganske merkelig hvordan mennene levde i forhold til kvinnene. Vi er litt usikre på om det er fordi kvinnene velger selv og holde på denne gamle kulturen av fri vilje eller om det er fordi mennene bestemmer at de skal det.

Neste dag dro vi rett etter frokosten som bestod av både egg, bacon, en rar bukkepølse, toast frokostblanding og yoghurt. En god start på en lang dag, i dag skulle vi nemlig kjøre hele veien ut til Torra Bay, som ligger på Skeleton coast.

På veien kjørte vi forbi mange ville dyr, det var spesielt moro å kjøre forbi en flokk med strutser som løp om kapp med bilen.

Det var også skilt langs veien med fare for elefanter.

Etter mange timer i bil var vi endelig fremme ved kysten. Vi fortet oss å skifte til badetøy for å kjøle oss ned. Det var masse masse store bølger, og ganske sterk strøm så vi kunne ikke gå så langt ut, det er ikke uten grunn at det er kalt Skeleton coast. Her er bilde av meg og Anita:

Etter å ha badet, rakk vi å sole oss en liten stund og jeg ble ganske brent. Så bar turen videre mot Khorixas.

Vel fremme i byen kjørte vi til en logde, Bucky snakket med vaktene og ble enige om at vi fem jentene skulle få en luksushytte til 800nd, som er ca 640kr, han selv skulle sove i bilen som natten før. Etter å ha sett den fine hytta med boblebad, store senger, tv og egen barkrok gikk vi oss en runde for å se på området rundt. Da vi kom frem til badebassenget og restauranten kom plutselig den kvinnelige sjefen for lodgen ut og sa vi ikke kunne få bo så billig og heller måtte betale 2000nd, da pakket vi sammen og dra heller helt hjem til Otjiwarongo. Vi hadde hørt vi kunne se mange dyr på veien når man kjører om natten, men vi så ikke mer enn et par rever langs veien. Etter å ha pakket og tingene bestemte jeg , Cathinka og Jeanette oss for at vi ville sjekke ut det lokale utestedet ”downtown bar”. Vi hadde med oss Bucky som bodyguard J Vi fikk kjøre med en politibil inn til byen og siden det ikke var plass i forsetene til alle fikk vi sitte der de setter dem de arresterer. Det var mye liv og dansing på utestedet, litt slitsomt med alle de innpåslitne guttene, vi var nemlig de eneste hvite der, så vi syntes godt i mengden. Etter noen timer med dansing og moro ble vi kjørt hjem, vi fikk sitte på lasteplanet til han som kjørte oss.