Zambia

Da var det tid for blogginnlegg igjen…

Forrige helg var det tid for tur til Zambia. Bussen gikk ikke før klokken 22.00 på kvelden på fredag, så ble ikke lange tiden vi fikk der. Bussturen til tok vel sånn omtrent 18,5 timer, men overraskende nok så var det ikke så ille. Gikk litt opp og ned hvor mye jeg fikk sove, men alt i alt en ganske ålreit busstur. Vi hadde bakt både innbakte horn og kanelsnurrer til bussturen så nattmat hadde vi nok av. Ble mange turer inn og ut av bussen for å ordne visum, men til slutt var vi i Zambia.

Da vi kom frem og gikk ut av bussen tok det ikke lange tiden før taxisjåførene hang etter oss, de har en tendens til å mase ”litt”. Vel fremme på ”Jollyboys backpackers”, var det bare å kaste på seg noen nye klær og forte seg til Victoria Falls.
Vi trodde at det bare kom litt duskeregn fra fossen når vi sto og så på den, og første turen gjorde det det, men jo lenger inne vi kom jo mer sprutet det. Vi ble jo helt gjennomvåte av alt vannet. Vi måtte ommøblere i sekken for å få plass til alt som kunne bli ødelagt. Men ipoden min glemte jeg helt, så den fikk seg en real dusj og funker ikke lenger. Sånn kan det gå… Men fossen var litt av et syn, det var helt sykt å se de mengdene med vann som kom over kanten og falt ned i det uendelige. Hadde ikke forestilt meg at det skulle være så stort og voldsomt.

Vi bodde i bungalower to og to, Lisene bodde på hippo-rommet i dobbelseng med dobbeldyne og myggnetting. Koselig! Backpacker stedet var veldig idyllisk og koselig, men vi fikk ikke benyttet oss mye av dette, tiden var veldig knapp.
Myntenheten var noe forvirrende, de opererte med tusener. Noe som gjorde at vi trodde at alt var veldig dyrt, men vi har funnet ut at det ikke var så gærent etter å ha regnet på det.

En liten baboon som vandrer fritt ved Victoria Falls.

Neste dag skulle vi dra til broen som ligger mellom Zambia og Zimbabwe, jeg og Lise hadde egentlig bestemt oss for å hoppe i strikk sammen.

Men vi veide for mye til sammen for å ta et tandem hopp, og da jeg skulle ta ut penger fra en minibank så kom det for lite ut.. Unnskyldninger tenker kanskje dere, men hadde virkelig veldig veldig lyst. Men utsikten fra broen var utrolig fin så var ikke helt bortkastet å dra dit i dag også...

Så var det jammen meg på tide å sette seg på bussen igjen. Tiden hadde gått veldig fort, men vi hadde allikevel opplevd mye. Bussturen tilbake ble noe lang, for jeg hadde ikke musikk (fikk låne ipoden til Anita da, tuuusen takk). På veien fikk vi både se en elefant, kræsje med en stor fugl,

Stoppe to ganger for å vise pass til politiet og sovet litt

Alt i alt en fantastisk tur, som var verdt de rundt 36 timene på buss til sammenJ

Uken som har gått har blitt brukt på eksamensskriving, eksamensskriving og mer eksamensskriving. Jeg, Lise og Anita har vært flinke å stått opp tidlig hver dag og gått times tur før skriving.

En god start på dagen før eksamensjobbing.